En liten ukes tur til Skjolden-området i Nærøy kommune. Et flott fjellområde som ikke så mange av de jeg kjenner har besøkt.

Med masse små og store vann er det et eldorado for fjellfiske. Det er også allment kjent at fjellfolk i lange tider har bedrevet flytting av fisk fra store til mindre vann, dermed vet man aldri om de små vannene man kommer over inneholder stor fisk.

Området ligger midt i kommunen og er litt utilgjengelig. Det er flere måter å komme seg dit. Man kan gå inn fra øst via Bogen ved Foldereid. Fra nord man kan ta båt over Foldafjorden og inn i Selvågen hvor man kan følge en sti fra Persvika som leder oppover til Skjoldavatnet. Fra vest kan man ta båt til Kvistaelva og deretter gå innover, selv om det skal være et ulendt terreng i skog og kratt før man får berg under føttene. Fra sør/sørøst kan man ta seg via Liavatnet eller Storvatnet med båt før man starter oppstigning til fots.

Vi valgte siste alternativ og tok med oss båt, kjørte via Salsbruket og satte ut båten i Liavatnet.

Med oppakning lastet i båten kjørte vi oppover Liavatnet mot utløpet av Fuglvasselva. Der forlot vi båten og fulgte elva oppover til Fuglvatnet, hvor vi tok en liten rast. Noe fugl var ikke å se, men vi holdt på å tråkke på en liten huggorm som lå å kveilet seg ved ei furu like ved vannet.

Uansett stoppet vi ikke lenge nok til å prøve å fiske. Vi fortsatte mot Elgsetertjønna og det ble mindre trær, men mer berg å gå på. På vei opp gikk vi på en storfugl, en tiur som flakset seg bort igjennom buskaset i det den fikk øye på oss. Passerte også en samling av småvann som kalles Kjøkkentjønnin, men tok oss ikke tid til å prøve fisket der, da det fort gikk mot kveld.

Ved Elgsetertjønna satte vi opp leir for natta. Vi hadde med oss lavvo som plassmessig er luksus, men det er litt ekstra å bære på. Fordelt på tre stykker så gikk det veldig greit. I tjønna fikk vi raskt napp og ikke lenge etter satt første fisk på. Helt grei størrelse på litt over halvkiloet. Vi dro opp noen ørreter så det holdt til kveldsmat uten å prøve noe mer, tatt på både mark og sluk. Fint å konstatere at man allerede hadde fått fisk på turen.

Etter at fisken var spist ble det tid for den stunden som er noe av det beste med å være på tur. Nemlig det å bare sitte med kaffen og høre på naturens stille lyder. Fuglekvitter, vinden som blåser over busker og grener, steiner som blir bløte av bølgene i vannkanten. Etter hvert stilnet vinden helt og det begynte å samle seg en god del mygg rundt oss. Da var det bare å trekke seg tilbake til tipien og krype ned i posen.

Dagen etter gikk turen mot Råvaldsvatnet, som jeg også har hørt blitt kalt for Roaldsvatnet. Været var knall, lett overskyet og fin temperatur. Vi gikk litt på kryss og tvers for vi tok oss god tid til å prøve forskjellige småvann.

I en av disse pyttene fikk vi jackpot, det vil si meg. I ei lita tjønn ble snøret kastet ut uten særlig forhåpninger, men et par minutter etterpå stod jeg der med en gullørret på nesten kiloet. Den største fjellørreten jeg har fått i alle fall. Og størrelsen på pytta tilsier at dette er nødt til å være fisk som har blitt flyttet fra et annet sted.

Utover dagen ble det bygevær og når vi nærmet oss Råvaldsvatnet kom havskodda for alvor inn og la seg over området. Målet for dagen var å komme ned og campe ved vatnet. Ruta vi hadde tatt ut var ikke helt optimal og siste del ned til vatnet var så bratt at vi måtte klatre ned. Siden skodda lå såpass tykk kunne vi ikke se så mange meter foran oss og vi bestemte oss for gå litt tilbake til ei tjønn for å slå opp leir der.

Etter vi hadde fått opp lavvoen løsnet selvfølgelig skodda litt, men vi gjorde ikke noe nytt forsøk. Vi kunne se nedre del av Skjolden-fjellet som ligger som en vegg rett bak Råvaldsvatnet.

Vi fikk fyrt opp gassblusset og stekt oss ørret til middag. Etterpå prøvde vi å fiske litt i tjønna vi hadde lagt oss ved, men så ingen tegn til noe fisk.

Neste dag gikk vi østover. Igjen stoppet vi ved flere små vann underveis.

Vi satte opp leir ved to litt større vann og hadde god tid til å prøve fisket i de. De to vatna er navnløse på kartet, så vi kalte de for liss- og stortjønna. Her ble det også fisk, men uten nevneverdig størrelse. Været klarnet også skikkelig opp, så det ble en veldig fin kveld.

Siste dag gikk vi gjennom Prosttjønnin før vi startet nedstigningen øst for Elgsetertjønna. Deretter rett vest for å prøve fisket i Kjøkkentjønnin og så ned til Fuglvatnet for å følge den samme ruta ned til båten. I Prosttjønna fikk vi også ørret, men her virket det som det var overbefolkning for vi fikk mye småfallen fisk.

På tur ned mot Kjøkkentjønnin fikk vi god utsikt mot Sandvatnet og Rørlifjellet i Mjøsund statsallmenning.

Vel nede ved båten lastet vi opp og seilte ned Liavatnet i et praktvær. Selv med fire ordentlig fine dager på Skjolden hvor vi rakk innom en god del er det fortsatt mange steder man kunne tenkt seg innom. De to største vatna, Råvalds- og Skjoldavatnet, forble urørt denne turen. Kunne også tenkt meg å sett mer av den nordøstlige delen, men noe må man ha til gode.