Lister > Tresorter i Norge

Tresorter i Norge

En oversikt over de vanligste ville tresortene i Norge.

Tre

Type

Hardhet

Engelsk navn

Latinsk navn

Rogn

Lauvtre

N/A

Rowan

Sorbus aucuparia

Ask

Lauvtre

6.58

European Ash

Fraxinus excelsior

Bøk

Lauvtre

6.46

European Beech

Fagus sylvatica

Kirsebær

Lauvtre

5.12

Sweet cherry

Prunus avium

Eik

Lauvtre

4.98

English Oak

Quercus robur

Lønn

Lauvtre

4.5

Norway maple

Acer platanoides

Alm

Lauvtre

4.4

Wych Elm

Ulmus glabra

Bjørk

Lauvtre

4.12

European White Birch

Betula pubescens

Lind

Lauvtre

3.1

European Lime

Tilia cordata

Or

Lauvtre

2.2

Grey alder

Alnus incana

Selje

Lauvtre

2.1

Willow

Salix caprea

Osp

Lauvtre

1.65

European Aspen

Populus tremula

Barlind

Bartre

6.76

European Yew

Taxus baccata

Lerke

Bartre

3.29

European Larch

Larix decidua

Einetre

Bartre

2.78

Common juniper

Juniperus communis

Furu

Bartre

2.42

Scots Pine

Pinus sylvestris

Gran

Bartre

1.68

Norwegian spruce

Picea abies

Hardhet er oppgitt i Newton, tatt fra Janka hardhetstest.

Lauvtrær

Alm (Ulmus glabra)

Vokser helt opp til Svartisen i Nordland. Lett å bearbeide, men med skarpe verktøy. Dreiing er lettest når veden er fersk. 

Ask (Fraxinus excelsior)

Vokser langs kyst-beltet fra Østfold opp til Trondheimsfjorden. Lett å bearbeide, grovstrukturert med tydelige årringer. Hardt, mye brukt som skaft til verktøy, gulv og konstruksjonsvirke.

Bjørk (Betula pubescens)

Kalles vanlig bjørk. Vokser i hele landet. Hard og gulhvit ved. Krymper mye under tørking og slår og vrir seg. Finnes også hengebjørk (Betula pendula) langs kysten i opp til Trondheimsfjorden, er hardere enn vanlig bjørk.

Bøk (Fagus sylvatica)

Vestfold, spredte forekomster i Telemark og Agder. Lett å bearbeide, spesielt til bøyeforming. Ofte brukt i finer. Homogent utseende, hardt, lett å behandle. Brukes i møbler, leker og ispinner.

Eik (Quercus robur)

Sommereik er vanligst i Norge. Finnes i Hedmark, langs kysten fra Østfold til Rogaland og ellers spredt. Vintereik (Quercus petraea) vokser spredt langs kysten fra Østfold til Agder. Lett å bearbeide. Fra gulaktig til grå, brun og rød ved. Vakre tegninger. Brukes i møbler, gulv, kledning.

Kirsebær (Prunus avium)

Søt kirsebær, kalles også morell. Fra Østfold opp til Trøndelag. Dekorativt utseende, gulrød til lys rødbrun i kjernen. Brukes i møbler, innredninger, pyntegjenstander, våpenkolber.

Lind (Tilia cordata)

Finnes hovedsaklig fra Østlandet til Nordmøre. Mykt og homogent, egner seg til treskjæring og pyntegjenstander. Basten mye brukt til bastetau.

Lønn (Acer platanoides)

Spisslønn eneste vill-lønnetreet i Norge. Vokser på Østlandet og langs Agder. Hardt, brukt som gulv, skaft, møbler og leker.

Or (Alnus incana)

Gråor vokser i hele landet, svartor mer spredt langs kysten opp til Møre. Også kalt older. Gulhvit ved.

Osp (Populus tremula)

Vokser i hele landet. Homogent utseende, inneholder ikke harpiks. Brukt i badstuer, kledning, tak- og veggspiler, fyrstikker.

Rogn (Sorbus aucuparia)

Vokser i hele landet. Ytterveden er lys, mens kjerneveden er rødaktig. Kan lett skjæres, dreies og presses. Tørker sakte. Brukes til dreing og pyntegjenstander.

Selje (Salix caprea)

Vokser i hele landet. Veden er rosa og rødlig brunt. Brukt til fløyte, møbler, ski, kurvfletting.

Bartrær

Gran (Picea abies)

Finnes mest på Østlandet og i Trøndelag. Mye brukt til konstruksjonsvirke, kledning, panel og listverk, samt spon og fibermateriale.

Furu (Pinus sylvestris)

Vokser i hele landet. Gulhvit ytterved og rødlig kjerneved, med vakker tegning. Brukes til det meste.

Einetre (Juniperus communis)

Vokser i hele landet. Gul og smal ytterved, kjerneveden rødbrun til gulbrun. Tydelige, bølgende årringer og sterk aromatisk luktSvært motstandsdyktig mot sopp- og insektsangrep.

Barlind (Taxus baccata)

Vokser langs kysten fra Østfold til Sognefjorden. Nåler, bark og frø inneholder gift, brukt i framstilling av medisiner. Gul ytterved, brun kjerneved. Velegnet til pyntegjenstander, staurer og basten til tau.

Lerk (Larix decidua)

Vokser opp til Namdalen, med spredte forekomster opp til Troms. God holdbarhet, særlig brukt i konstruksjoner tilknyttet vann som bruer, båter og master. Ellers brukt i vinduer, dører, trapper, gulv

Fordeling av tresorter i Norge (2012 - forskning.no)

  1. Bjørk: 4 milliarder
  2. Gran: 3,1 milliarder
  3. Furu: 1,4 milliarder
  4. Gråor: 342 millioner
  5. Rogn: 276 millioner
  6. Osp: 131 millioner
  7. Selje: 124 millioner
  8. Eik: 87 millioner
  9. Hassel: 75 millioner
  10. Hegg: 38 millioner


Kilder:

Wikipedia
https://en.wikipedia.org/wiki/...
http://www.wood-database.com/
http://www.lauvtrebruk.no/
http://www.skogveven.no

'https://en.wikipedia.org/wiki/File:Ulmus_glabra.jpg' 'https://no.wikipedia.org/wiki/B%C3%B8k#/media/Fil:Fagus_sylvatica_-_K%C3%B6hler%E2%80%93s_Medizinal-Pflanzen-060.jpg' 'https://en.wikipedia.org/wiki/Quercus_robur#/media/File:Quercus_robur.jpg' 'https://en.wikipedia.org/wiki/Quercus_robur#/media/File:Quercus_robur.jpg' https://www.flickr.com/photos/153584064@N07/46441051164